Dette ble et magadrag på over 20 mil.
Vinter, kuldegrader og snø er i » hælene» på meg. Tenkte jeg måtte prøve å utnytte været og få flest mulig mil i dag slik at jeg har litt å gå på de neste 4 – 5 dagene som vil være helt avgjørende for meg.
Hadde en litt tung periode midtveis i dag, men så fikk jeg snakket og gratulert Amelia (eldste barnebarnet) med dagen. Det ga ekstra krefter, utrolig hvor mye syken styrer kroppen, interessant. Ei herlig jente som jeg er stolt av. Hun er ungdom og er på vei til å bli voksen mens bestefar er på sykkel i Canada og blir gammel.
Mange tanker går igjennom hode om dagen. God tid til å tenke når en sitter på sykkelen alene time etter time. Dette skal jeg dele med dere senere på turen.
Startet i lett regnvær og avsluttet i lett regnvær, men fint vær det meste av dagen. Det var en kald vind.
En oppgave til Roar Borgersen som er en god sykkelkompis og jernbanemann. Hvor lange kan disse togsettene her i Canada være? Helt utrolig hvor lange de er. Hva som driver lokene, strøm, diesel?
«Svar fra Roar: Lengden på Godstogene varierer fra 6,600 ft (2,2 km) til 18,000 ft (6,0 km). Det er diesel-elektriske lok. Det kan være hele 9 stk. lok som er spredt over hele toget . Store forhold.»
Kroppen kjenner milene, verking i skuldre, nakke, rompa, pitrer i figre og tær. Prøver å variere, finne stillinger som minsker smerten. Viktig å forebygge tidlig. Jeg har kontroll.
Problemer med veska på styret, den glir ned og subber i hjulet. Prøvde å reparere den, men feste er ødelagt. Jeg mekka til en variant hvor frontbagasjen avlaster, det funker. Den sklir ned innimellom. Det er bra for da har jeg noe å tenke på og passe på.
Landskapet er litt forandret, litt grønnere, litt mer vegetasjon, kratt og litt trær. Men de laaaaange slettene er der. Litt opp og ned over (åsene, sanddynene som ikke er sand) usikker på hvordan jeg skal forklare det, men det gir variasjon og det er bra. Biler og vogntog tuter og hilser på meg. Begynner og kjenne meg igjen og det er hyggelig. Lite kontakt med folk, sitter på sykkelen hele dagen. På kvelden er det mat og rutiner.
Når jeg syklet igjennom stedet Chaplin ble jeg fascinert av de enorme saltfjellene. Ser en dumper står på toppen av en salthaug og den blir liten, se bildet. De har til salt på maten og litt til. Utrolig fugleliv langs Laken. Mange arter og mange fugler jeg så. Her skulle Magne Sjøblom ha vært. Neste mål Balgonie.
Nå må du roa deg litt ned Terje. Kutt ned på lengden av etappen, det er langt igjen.
Lykke til Terje, stolt av deg.