3 timer så lander jeg i Oslo.
Gleder meg til å møte Lise kone der.
Satt her på flyplassen i Island for nesten 6 uker siden og var spent. Er alltid spent føre slike turer. Kan aldri vite hva som møter deg på turen, både på godt og vondt. Var litt rundere i «kjakan» og fylte ut sykkeldrakta mer, spesielt på midten.
Tenkte jeg skulle si hvordan jeg jobber mentalt både før og under turene.
Det mentale har jeg blitt fascinert av for noen år siden. Det er helt klart at mental styrke og riktig bruk av tankesette påvirker det fysiske nivå. Det er nok grunnen for at jeg velger å legge opp turer som denne. Turen skal være hard og utfordre meg psykisk og fysisk, det er bevist. Jeg har god nytte av dette i hverdagen når uventede og utfordrende situasjoner oppstår. Du kan styre smerteterskelen som for eks når du går til tannlegen, bruker ikke bedøvelsesprøyte hvis det ikke er noe helt spesielt. Psyker meg opp og styrer smerten når den kommer. Livet går alltid i bølgedaler, medgang og motgang. Da må en kunne sette ting i perspektiv og ikke gå i «kjelleren». Og så er det ting som oppstår som ingen får gjort noe med og det må en leve med på best måte ved riktig fokusering. Skal ikke dra dette lenger, for jeg er ikke noe unikum. Faller stadig ned i «grøfta», men har nok evnen til å sprette fort opp igjen.
Hvordan jeg styrer dette når jeg sykler skal jeg prøve å beskrive:
Når jeg legger ut på lengre turer 15-20 mil er det helt påfallende hvordan det mentale påvirker den fysiske styrken. De første 5-6 mila er alltid enkle, så kommer den tunge mellom-perioden. Befinner meg i et vakuum og har ofte lite energi. Da må jeg finne på noe som bryter tankesettet, sette meg korte delmål og nekte meg selv å tenke hvor langt det er igjen. Hjelper å skryte litt av seg selv og kanskje gi litt belønning og endre fokus. Plutselig er 10 mil unnagjort og da begynner den motiverende nedtellingen. Hjelper alltid å fokuser på ting rundt deg, natur og andre ting å sette fokus på.
Når jeg sykler lange etapper eks 40 – 50 mil da tenker jeg at nå skal jeg tilbringe døgnet på sykkelen og fokuserer da på positive ting rundt meg til enhver tid. Da er det fascinerende å kunne sykle om natta, med lys og kjenne på stillheten, på morgenen våkner verden, først kommer lyset, så ser du dyr, hører fuglene kvittere og til slutt kommer menneskene. Viktig med delmål, neste matstasjon eller en kiosk. Når det ene delemålet etter det andre. Legger vi mange delmål sammen blir det langt og hovedmålet blir innen rekkevidde. For meg er det viktig å ha mål og jobbe mot i hverdagens treningsarbeidet. Slike turer som Canada turen planlegges minst et år i forkant og det gir motivasjon i trenings-hverdagen. Det er ikke ei treningsøkt hvor jeg ikke har tenkt på denne turen. Det er noe vi kaller energilekkasje. Det er kort og godt at det mentale tapper energi og du presterer dårligere. Eksempel på dette er at noen er gode på trening men får ikke de samme resultatene i konkurranse. De tenker for mye. Har feil fokus og kanskje stressa. Jeg er bevist på mental riktig tenkning gir energi.
Terje. Husk du er ikke ungdom lenger. Kanskje du ikke skal være så opptatt av denne egen-forskningen på turene dine. Du bør nå finne andre målsettinger og kose deg mer på sykkelen. Bør jo ikke være halvdød hver gang du ser deg ut et prosjekt.