16,1 mil. Ca 5,5 mil forbi Ottawa.
Været: startet litt kjølig. +1, men sola dukket opp etter hvert og det ble behagelig temperatur på dagen. Opphold hele dagen. Vinden som i går, først vindstille så sidevind.
I dag hadde jeg bestemt meg for å søke etter mindre veier. Det var deilig å slippe all biltrafikken, fikk liksom løftet blikket og kunne nyte det flotte høstværet og høststemningen. Var bare det at etter ca 5 mil ville ikke kroppen jobbe mer, tom for energi enda jeg hadde spist og drukket og hadde med meg mat. Spurte H (hode) hva det var? Der var det full kaos og ingen fornuftig tilbakemelding å få. Nei, må vist klare meg selv. Ned i kjelleren å lete frem noen reserver. Fikk somla meg inn til bykjernen etter drøyt 10 mil og der startet kaoset. Masse biler som skulle hit og dit og hadde «drit» dårlig tid alle sammen. Nå fikk jeg pøst på med adrenalin og kroppen var plutselig klar for å gå i krigen. Nå gjaldt det å følge med på trafikken og skiltene. Syntes det gikk bra jeg og fin flyt hadde jeg da det plutselig dukket et skilt som det sto east på. Jeg hevde meg inn i fila og fulgte skiltet. Pokker!!!!! Det var jo rett ut på motorveien. Jeg kunne ikke snu og sykle mot trafikken. Ut på motorveien, bilene suste forbi, tutet og tutet og jeg kunne nesten høre de si, «se på den idioten» og slik følte jeg meg også. Full av adrenalin syklet jeg så fort jeg kunne, ingen steder å gjemme seg her. Jeg får prøve å sykle like fort som bilene kjører. Nei, måtte gi meg når jeg bikket 100 km/t (føltes sånn). Hjelp!!!!!!!! jeg må vekk her fra. Det gikk igjennom den ene trafikkmaskinen etter den andre, over og under broer mens bilistene hang på tuten. Endelig en avkjørsel som jeg fikk stukket av på. Phu.. hvor er jeg nå? Samme kan det være for her var det stille å fredelig og idyllisk. Ser opp på himmelen og staker ut en kurs i forhold til himmelretningen øst. Deilig å sykle på sykkelstier uten trafikk og så flott langs vannet, nå koste jeg meg. Etter en stund måtte jeg finne en vei for å komme meg til dagens mål, kunne ikke bare «suse» rundt og ha det fint. Ut på veien, fulgte himmelretningen og om ikke så lenge fant jeg riktig veinummer og videre mot målet bar det.
Vi mennesker er rare, veldig lik mauren. Vi samler oss i hauger på små områder (som mauren). Skal ikke langt vekk fra «mauertua» før landskapet åpner seg og freden synker inn. Sånn som byen Hokksund. Mye folk i bykjernen, men skal ikke langt avgårde før jorder, gårder og åker kommer til syne. (Fin sammenligning?)
Bor på et Hotell i dag. Felles do og felles dusj i 2. etg., samme for meg, fikk ei seng.
Nå er jeg inne i den siste provinsen Quebec. Her snakker folk fransk. Når jeg skulle booke inn snakka dama bare fransk, skravla i vei. Ingen forsøk på engelsk. Samme kan det være også. Jeg er så dårlig i engelsk at det blir nesten likt.😉😁
Nå er det tre etapper igjen. De to første på ca.12 mil og den siste på drøyt 15 mil. I morgen er det meldt sterk motvind og regn utover dagen. Samme torsdag, men fredag ser mer lovende ut. Jeg velger små veier og stier.
Nå ser du målet foran deg Terje. Ta frem urinstinktet i deg og kjemp deg igjennom morgendagen Dette klarer du!
Hvorfor snakker de Fransk i Canada?
Omkring 25 % av befolkningen i Canada snakker fransk som morsmål. Det er ti provinser hvor de fransktalende utgjør en majoritet; den største av dem er Quebec hvor rundt 85 % av befolkningen snakker fransk som morsmål. I New Brunswick og Ontario er det imidlertid også en forholdsvis stor minioritet med henholdsvis 40 % og 10 %. Selv om 25 % av befolkningen er frankofone, er det likevel ikke mer enn rundt 60 % av canadierne som snakker engelsk som sitt morsmål. Det resterende snakker diverse andre språk som cree, ojibwa, italiensk, portugisisk etc. som sitt morsmål.
Fransken i Canada ble brakt til Nord-Amerika som et koloniserende språk på 1600-tallet. Ettersom det var store variasjoner i det franske språket på denne tiden, forsto ikke folk hverandre på tvers av sin dialekt. De som dro til Canada, ble møtt med et mer standard fransk fordi det ble lettere å kommunisere med hverandre på tross av store dialektiske forskjeller. Faktorene som styrte standardtalemålet mot pariserfransk, var at administrasjonen, andre høytrankede personer og en stor prosentandel av befolkningen kom fra Île-de-France. I løpet av de neste hundreårene, utviklet fransken i Canada seg på en litt annen måte enn fransken i Frankrike. I 1960 ble det etablert et Office de la Langue Française som skulle rapportere om og veilede fransken i Quebec. Blant de tidligste skriftene denne produserte, var ei brosjyre med tittelen: Canadianismes de bon aloi (ekte og gode Canadaord). Denne handlet om Canadiske regionale ord som fransk-canadiere ville si at var en del av deres standardvokabular til tross for at de ikke kunne finne dem i ordbøkene over standard fransk, som Larousse. Wikipedia