27. etappe – Fremme i Bruce Mines

13,9 mil som føles som 28 mil. Dagen i dag startet som dagen før. Moderat motvind som bare øker i styrke utover dagen. Aldri hvile og få, må jobbe hardt for hver meter. Føler meg som ei skurefille som blir vridd og kreftene skvises ut. Nei nå skal jeg ikke utdype motvinden til det kjedelige.

For mer detaljert kart – klikk her!

Litt om dagen:

Fin temperatur og for det meste sol. Skulle bruke samme taktikk med å unngå og komme inn i trafikken i de større byene. Sault Ste Marie (ca. 75 000) Skulle kjøres utenom og jeg tok kontakt med fru Google maps. Hun viste vei inn i et veldig koselig litt sted med spredd bebyggelse. Rolig og fint med små veier og lite trafikk. Syklet inn i Indianerreservatet til Chippewa indianerne. Plutselige stoppet veien og inn i bushen bar det (se bilde). Sjekket med fru Google, hun påsto at det var riktig. Får prøve tenkte jeg, kanskje det blir bedre. Bedre nei, gikk på trynet i søla flere ganger før jeg ga opp. Pokker ta deg fru Google, dette er andre gangen du lurer meg ut i elendigheten. Har hun egentlig vært her tro. Skal ta et oppgjør med henne når jeg kommer hjem. Det som var positivt med dette var at jeg fikk 5 km medvind tilbake til jeg kom på rett spor og motvinden. Nå er vi tilbake til mer åpent landskap, med lange sletter, km etter km rett frem. Mye jordbruk her.

Når jeg kjører kroppen så hardt som nå sliter jeg med å spise, blir kvalm og brekker meg. Sover urolig og dårlig, sist jeg så på klokka i natt var den 2 og 4 timer til jeg skulle opp. Kroppen er stressa. Dagen i dag var like hard som gårsdagen. I morgen blir det enda sterkere motvind. Da har jeg lagt opp til drøyt 12 mil.

Det snur snart skal du se Terje. Ikke gi deg!

Bruce Mines