Ja, ja slik går nå dagan.
Kort oppsummert av dagens etappe: 119 km, 8 timer på sete, steinhardt, sterk motvind, regn og sludd, stressende biler i og rundt bykjernen, tåke- lite natur, mye asfalt å se.
Skal ikke sutre og fortelle hvor synd det er i meg, gjorde nok av det i går.
I dag regnet og sluddet det konstant bortsett fra ved to tilfeller: under en bru og inne på bensinstasjonen. Blåste sterk motvind bortsett fra en gang inne på bensinstasjonen.
Dager og etapper som i dag må man ha plan A og plan B (kanskje også C). I dag var planen å sykle inn til byen, kalle inn til møte (100 % fremmøte) og ta en diskusjon om jeg skulle finne et sted for natta der eller sykle til andre siden av byen. Diskuterte mye frem og tilbake, stor uenighet. Kroppen ville bare ha en varm dusj og en seng. Hode virret fra det ene til det andre, hadde lyst til å fortsette, men fornuften sa det motsatte. Terje var klar, han ville mer- får aldri nok, slik Lise (kona) sier det. Terje argumenterte så godt han kunne, ga seg ikke og fikk endelig hode med seg og videre bar det i motvind og regn. 8 mil til bensinstasjonen 4 mil igjen. Ikke så mye opplevelser når været er slik, ikke mye å se bortsett fra tåka. Da er det bare en ting som gjelder og det er hardt arbeide.
Hvor lenge skal været være slik, begynner og lure nå? Snakket med noen her som sier at slik været er her nå på denne årstiden er helt uvanlig. Før jeg bestemte avreisetidspunkt for turen sjekket jeg flere år tilbake hva som var gjennomsnitts temperatur og nedbør.
Syntes jeg må si noe om trafikk og kjøremønster. Utenfor byene legger bilene seg ut i god avstand, tuter og hilser. I byene stresses og kjøres det, tuter, snitter deg og er irritert. Det ene bildet er gummi som har falt av dekk, disse kan det være mye av. Dette er potensielle punkteringsfeller. Ligger ofte spisse små stålgjenstander rundt.
Hadde en tung natt og mye å tenke på i dag. Mor kom på sykehuset, men det går bra. Har en bror som er der alltid og ikke minst Lisekone som tar ansvar, besøker, vasker klær og lager mat. Vet de er i gode hender og blir passet på, men føler det så håpløst å være så langt borte når de trenger hjelp. Mor og far har alltid stilt opp for oss og da skal de ha det samme tilbake. Når det gjelder syklingen og om jeg når målet er det mye som skal til for at jeg gir meg. En ting er jeg klar på, skjer det noe hjemme så bryter jeg og reiser hjem. Dette er jo bare sykling og til tider galskap. Familie og venner er mye viktigere. Dette ble litt tanker også. Dere får litt av det etterhvert, har god tid å tenke når en sitter time etter time på sykkelen.
Nå er jeg ca. halvveis og ca. Norge på langs. Nå er det bare å snu og sykle hjem igjen. Det har jeg gjort før, da på drøyt en uke. Blir nok en god del lenger tid nå.
Husk Terje: etter dårlig vær kommer finværet, etter motvind kommer medvind, etter motbakke kommer nedoverbakke og til slutt og kanskje det viktigste: etter motgang kommer medgang.
Litt om Winnipeg
Winnipeg er hovedstaden og største by i provinsen Manitoba i Canada. Den ligger nær Nord-Amerikas midtre breddegrad, i krysningen for de historiske elvene Red og Assiniboine, et punkt som i dag omtales som The Forks. Wikipedia
Befolkning: 749 534 (2017)
